Smarte anskaffelser og gode insentiver i transportsektoren gir gevinst. Men akkurat nå synes barrierene å være større enn gevinstene. Administrerende direktør Trond Hovland i ITS Norway etterlyser kompetanse, oversikt over ny regulering og effektive føringer for innkjøpsprosesser. Det er kritisk at vi lykkes med å utnytte mulighetene i ny teknologi og nye metoder som støtter industrialisering i omstillingen av transportsektoren, ifølge Hovland.
Transportsektoren bidrar til 5 prosent av Europas BNP og sysselsetter direkte omkring 10 millioner mennesker. Samtidig har klimagassutslippene i sektoren økt over tid og representerer i dag så mye som 25 prosent av EUs totale utslipp. Hvorfor er det slik at innkjøpsordninger hindrer smarte innkjøp som kan redusere utslipp og skape arbeidsplasser?
God mobilitet skal gi gevinst
- Gjennom The European Green Deal har EU satt seg målet om å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Målet betyr i praksis at verdens største marked for varer og tjenester skal justere hele økonomien etter klimamål som er mer ambisiøse enn Parisavtalen. Det meste av EUs transportregelverk anses som relevant for Norge, og riktig innrettet mobilitet her hjemme er avgjørende for å nå bærekraftsmålene og dekke forventede transportbehov.
Derfor er det kritisk at vi lykkes med å utnytte mulighetene i ny teknologi og nye metoder som støtter industrialisering i omstillingen av transportsektoren, ifølge Hovland.
Innkjøpsordninger hindrer smarte anskaffelser
- Om vi skal lykkes må vi ligge helt i front med å utvikle og ta i bruk lav- og nullutslippsløsninger i transportsektoren. Utfordringen er at vi ikke klarer å utnytte potensialet i ny teknologi, rett og slett fordi vi ikke evner å ta den i bruk. Noe av utfordringen ligger i dagens innkjøpsordninger og innkjøpsinsentiver fordi de ikke fremmer innkjøp av ny teknologi. Det mangler kompetanse på området som fører til at verken virkemiddelapparatet eller kundene kan bidra til innkjøp av ny teknologi, sier Hovland.
Hovland forklarer at Forskningsrådet tilbyr en ordning for innovative innkjøp, kalt «Pilot T».
- Ordningen ville ha vært perfekt for bransjen om flere virksomheter kunne ha søkt støtte og at ordningen kunne blitt brukt i forprosjekter. Men, ordningen er lite kjent og mange virksomheter er redd for å gjøre noe galt i søknadsprosessen. Det fører til at mange kvalifiserte søkere ikke utnytter potensialet for innkjøp av ny teknologi, forteller Hovland.
Vi må gå ny teknologi i møte
Intelligente transportsystem (ITS) er et samlebegrep for bruk av ny teknologi i transportsektoren for å gjøre transportsystemene sikrere, mer effektive og mer bærekraftig. ITS er viktig for utvikling av fremtidens smarte byer og samfunn.
- Konseptet CCAM (Cooperative, Connected, and Automated Mobility) og ITS-lovene åpner opp for at kjøretøy, veitrafikksentraler, private veieiere og veiutstyr skal snakke sammen digitalt. Dette invitere til ny former for samhandling enn vi har i dag. Når vi introduserer ny teknologi og økt kompleksitet i systemene, oppstår også nye risikoer og sårbarheter. Nettopp derfor må vi snakke om samstyring. Vi må rett og slett gå ny teknologi i møte, forklarer Hovland.
Hvorfor klarer vi ikke å ta i bruk ny teknologi?
- Årsaken er sammensatt. I korte trekk handler det om tre faktorer. 1) dagens innkjøpsordninger og insentiver hemmer innkjøp av ny teknologi, 2) virkemiddelapparatet er redusert og det mangler kompetanse til å få i gang «innovative innkjøp» i det offentlige, og 3) det mangler standardisering og vilje til å dele data. Om vi ikke engang klarer å utnytte dataene mest mulig, lykkes vi heller ikke med å ta i bruk teknologien. I tillegg går den teknologisk utvikling raskere enn regelverket og vi står igjen med reguleringer som er tilpasset gårsdagens teknologi.
Felles subsidier og ingen konsesjoner
Hva er problemet med dagens innkjøpsordninger?
- Det ene er regelverket som styrer hvor man kan operere transporttjenester. Dette blir i dag forvaltet av hvert fylke. Dagens konsesjonsordning hindrer fri flyt av mobilitetstjenester på tvers av områdene. Konsesjoner er en type regulatorisk virkemiddel som innebærer at mobilitetsselskaper får tillatelse til å drive en type virksomhet under visse forutsetninger innenfor et gitt området. Problemet er at dette fører til suboptimalisering av ressursene - man får ikke fylt opp kjøretøyene i hvert fylke. Vi ønsker jo mest mulig flyt av mennesker på minst mulig antall kjøretøy, ikke omvendt. Det andre er subsidie- og insentivordningene. Nå er man låst i ordninger som gjør at aktørene i systemet måles på krav som ikke gir gevinst utover egen transportform og i eget område. For mange byer er det et problem at de ikke eier sin egen kollektivtransport fordi det gir begrenset mulighet til å gi insentiver tilpasset lokale forhold. Et eksempel er Stavanger kommune som har innført gratis busstilbud til innbyggerne. Det har de egentlig ikke direkte myndighet til selv, så kommunen må betale for denne tjenesten til eieren av kollektivsystemet – som er fylket. I tillegg kan ikke subsidier deles med private transportører som taxi eller bysykkelordninger, og dermed er det vanskelig å få dem med på fellesopplegg.
Hva er løsningen?
- Å vurdere utvidede subsidieordninger og redusere konsesjonsordningen. For å optimalisere bruken av kollektivtrafikk, må det må lages en ny modell for subsidier. Det å fjerne konsesjonsområdene og endre subsidieordninger vil gir fordeler for de reisende. I dag stopper attraktiviteten for private transportaktørene opp på fylkesgrensene på grunn av konsesjonsordninger. Dersom vi kan gi subsidier i konkurranse – eller i fellesskap – med aktørene som tradisjonelt får subsidier, vil transportsektoren se helt annerledes ut enn i dag. Da vil kan eksempelvis få bort barrierene med takssoner og ulike apper for ulike geografiske områder.
Det er mye som må gjøres fremover for å nå bærekraftmålene vi har forpliktet oss til. Prosjektet «Styring av sårbarheter i fremtidens integrerte intelligente transportsystemer», forkortet SIITS, har utviklet kunnskap, metoder, tjenester og verktøy for å lykkes med omstillingen.
Vil du vite mer om innkjøp og insentiver i transportsektoren?
2. november samler SIITS-prosjektet samarbeidspartnere, myndigheter, næringsliv og akademia til faglig påfyll, demonstrasjon av digitale løsninger, utstilling av del-prosjekter, analyser, debatt og samtaler om veien videre for fremtidens transportsektor. Velkommen til SIITS-konferansen 2. november på Ingeniørenes Hus i Oslo.
