Verden går stadig gjennom endringer som igjen påvirker hvordan trafikkstrømmer øker, minsker og fordeles, og transporten gjennomføres. I dag snakkes det mye om digitalisering, automatisering og autonome kjøretøy, klimaendringer og geopolitikk som de største trendene fremover. Det løftes frem gevinster som effektivisering, lønnsomhet, bærekraft og trafikksikkerhet. Men hva kreves egentlig for å ta ut gevinstene? Er samhandling og samstyring det vi egentlig må snakke om? Og kan en regulatorisk sandkasse bidra til å nå målet i transportsektoren?
Henrik Bjelland m.fl. i Proactima har som en del av SIITS-prosjektet gjennomført scenarioanalyser for å fremme diskusjon om hvordan framtidens transportsystem i Arendalsregionen kan se ut.
- Det foregår en rivende teknologisk utvikling innen intelligente transportsystemer. Utviklingen av relevant og fleksibelt regelverk som rammebetingelser for praktisk bruk av teknologien, tar derimot ofte lengre tid. I tillegg adresserer gjerne regelverket gårsdagens teknologi og ikke teknologi som er under utvikling og i ferd med å bli implementert. Framtidens transportsystemer kommer ikke av seg selv, de må skapes. Hvis vi tenker som før, ender vi opp med gårsdagens systemer. I møtet med en usikker framtid trenger vi nye metoder, forklarer Henrik.
«Mest mulig varer og personer på færrest mulig kjøretøy»
Det er bred enighet om at transportsystemet i Arendal må effektiviseres for å møte forventet transportbehov. Tilgjengelig areal for transport er begrenset. Samtidig må det tilrettelegges for at varer og folk skal komme seg trygt og sikkert frem dit de skal. Bjelland forklarer at om vi gjør det slik vi alltid har gjort det, vil ikke transportsystemet ha nok kapasitet. Flere kan derfor stille seg bak målet om «mest mulig varer og personer på færrest mulig kjøretøy». Dette innebærer at vi må gjøre kontinuerlige forbedringer.
-Alle beslutninger, prosjekter, innkjøp og så videre skal bidra til stadig mer transportnytte veid mot stadig mindre trafikkostnad, sier Henrik.
Mobilitet er en del av løsningen i Arendal
Flere av de foreslåtte målepunktene fra Norges handlingsplan for å nå bærekraftmålene innen 2030, handler om mobilitet.
Lokale transportbehov i Arendal har trigget nasjonale behov for samstyring for fremtidens transportløsninger. Arendal står ovenfor store endringer som følge av etableringen av Morrow Batteries. I løpet av syv år skal nye fabrikker bygges og være i drift. Veiprosjektet mellom Eyde Material Park og Eydehavn har stor påvirkning på de som er bosatt i området. Bærekraft vil sette rammer for hvordan utviklingen av økosystemet for transport i Eyde Material Park og Arendalregionen gjennomføres.
Les mer om effektiv og lønnsom transport i Eyde Material Park her.
Kan Arendal håndtere trafikken på en bærekraftig måte?
-Alle er enige om at noe må gjøres for å styre trafikken i Arendal på en trygg og bærekraftig måte, slik at man best mulig kan utnytte kapasiteten i transportsystemet. Det planlegges en ny fylkesveg, som har en kapasitet vi må utnytte best mulig. Hovedtiltaket handler om å utnytte kjøretøy optimalt, og sikre sømløs transport av varer på tvers av veg og sjø . Samstyring kan være en måte å oppnå bedre kapasitetsutnyttelse. Det handler om å bygge tillit mellom aktører i dette samspillet. Og tillit handler igjen om risikofordeling og forventningsavklaring, som gjerne må inn i et avtaleverk. Det er en visjon om at alle skal samarbeide om datadeling for å transportere mest mulig varer og folk på færrest mulig kjøretøy i Eyde Material Park og Arendalregionen. Scenarioanalysen vi har gjennomført gjør oss bedre i stand til å forstå hvordan endringer som kan inntreffe i verden utenfor kan påvirke godsstrømmer inn og ut av Eyde Material Park og hvor fleksibelt et system for styring av mennesker og varer må være, forklarer Henrik.
Hvordan kan regulatoriske sandkasser bidra til dette?
En regulatorisk sandkasse gir mulighet til å teste ut samstyring innenfor en gitt sone. Regulatoriske sandkasser fremmer ansvarlig innovasjon innenfor gode rammebetingelser og brukes som verktøy på områder som preges av høy utviklingstakt, hvor tradisjonelle lovgivningsmekanismer ofte oppleves som hinder for innovasjon og utvikling. Vi vet kanskje ikke hva problemet er før vi kommer i sandkassen. Men vi må skape et økosystem som i felleskap skal jobbe med å definere problemet og finne løsningene. I Arendal er det politikerne som setter føringer for hvilken fremtid vi vil ha, mens Statens Vegvesen kan mene noe om hvordan trafikkstyringen skal være. Akademia bidrar med kompetanse til næringsparken og næringslivet setter rammen for et attraktive arbeidsplasser.
Nye metoder må på plass
Hvorfor er det viktig med en metodisk tilnærming i en slik sandkasse?
-Vi trenger nye metoder for å håndtere de nye trafikksystemer vi ser for oss i Norge og i verden. Bruk av scenarioanalyser og fremtidstekning virker å være et steg på veien. Statistiske data og framskrivninger knyttet til trafikkutvikling, innbyggertall, reisevaner mm., bygger på urealistiske og for snevre forutsetninger, og er ikke nødvendigvis like relevante som tidligere. Scenarioanalysene kan bidra til å utfordre slike forutsetninger, slik at vi får et bredere bilde av hva som kan skje. Vi kan imidlertid aldri si med sikkerhet hva som faktisk vil skje. Dette vil være avhengig av mange forhold, hvorav mange er ting vi ikke kan påvirke, mens andre forhold er ting vi kan bestemme oss for å få til og deretter jobbe for å realisere, forklarer Henrik.
Analysen skisserer fire framtidsscenarioer som kan inntreffe:
- Konformitetsklasse: Få endringer fra dagens situasjon.
- Storm på Bergensbanen: Teknologi- og kunnskapsutvikling halter mens verden raser rundt oss.
- Hyperloop: Teknologi- og kunnskapsutvikling i en forutsigbar og støttende verden.
- Det løpske toget: Sterk utvikling av ny teknologi og systemer, etterfulgt av vesentlig endrede betingelser for hvordan slike systemer skal fungere.
Og i hvilke av disse scenarioene ønsker vi helst at vi er om 10 år?
-Hyperloop, avslutter Henrik.
Neste steg vil være å bruke disse scenarioene til å utfordre analyser, teknologivalg og forslag til strategier, slik at vi får bedre oversikt over trusler og muligheter.
Mulighetsstudien og SIITS
Analysen er utarbeidet som en del av prosjektet Sårbarheter i Integrerte Intelligente Transportsystemer (SIITS). SIITS er et Pilot-T-prosjekt, som innebærer å understøtte at nye,smarte mobilitetsløsninger raskere tas i bruk.
Høsten 2021 ble det etablert en prosjektgruppe med mandat om å igangsette er nasjonalt pilotprosjekt om autonom og elektrisk transport i Eyde material park. Arbeidet ble finansiert av klimasatsmidler. Representanter fra Arendal kommune, Arendal Havn, Agder Fylkeskommune, Vegvesenet, samt Kongsberg By&Lab er med i prosjektet.
Prosjektet Effektiv, miljøvennlig og lønnsom transport i Eyde Material Park er definert som case-studie for SIITS, og som en del av case-studiet er det gjennomført en scenarioanalyse med to ulike teknikker for scenariotenkning, hhv scenarioutvikling basert på endringsdrivere og backcasting.
I SIITS-rapport om samstyring (under ferdigstilling) beskriver Preben H. Lindøe et. al:
«Vår gjennomgang av ulike rammer for etablering og oppfølging av regler viser at offentlige og private aktører er gjensidig avhengige av hverandre. Vi velger her å bruke begrepet «samstyring» når en skal oppnå er omforent samordning og samhandling ved utvikling og bruk av regler.39 Det betyr at myndighetene må bruke andre virkemidler enn dem som er basert på tradisjonell hierarkisk autoritet og makt for å komme fram til omforente løsninger som alle kan slutte seg til. En slik samstyring krever en vertikal og horisontal koordinering av reglene, konsistent sammenheng mellom roller og regler og en smidig («soft») regulering.»
Referanse: Røiseland, A. og Vabo, S.I. «Governance på norsk. Samstyring som empirisk og analytisk fenomen» i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 1/2008;