-Ivar Kvadsheim
Mobilitet og transport er både en del av problemet og en del av løsningen når verden skal nå bærekraftmålene. Framtidens transportsystemer må forsterke sine positive bidrag og redusere sine negative. Smarte digitale løsninger, intelligente transportløsninger, innovasjon, data og kunstig intelligens er sentrale elementer for at fremtidens transportsystemer skal bli sikre, effektive og bærekraftige. For å klare den overgangen må vi forstå og håndtere sårbarheter og risiko, både når vi bygger og når vi drifter systemene. Kunnskap om, og håndtering av risiko er viktig i de enkelte nye teknologiene – men ikke minst i de store transportsystemene som helhet. I SIITS utvikler vi kunnskap, metoder, tjenester og verktøy for å klare nettopp det. Leveransene i prosjektet styrker både offentlige og private aktørers evne til å håndtere utfordringene som ligger i digitaliseringen av samfunnet og overgangen til en mer bærekraftig transport. Men hva må til for at transportløsningene er bærekraftige?
I 2015 vedtok alle medlemslandene i FN 17 mål (illustrert nedenfor) med 169 delmål for bærekraftig sosial, miljømessig og økonomisk utvikling, sammen med en agenda for å nå disse målene innen 2030. Målene er et veikart for den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling.
Ingen av målene gjelder eksklusivt for transport, men personlig mobilitet og velfungerende transportsystemer er sentralt for å ivareta befolkningens behov, både når det gjelder sikkerhet, helsetjenester, sysselsetting, velfungerende byer og lokalsamfunn og sunt klima og miljø, og er derfor en forutsetning for å nå flere av bærekraftmålene.
SIITS bidrar til raskere og sikrere overgang til nye løsninger, og har dermed en positiv effekt på blant bærekraftmål 9 – «utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet» og 11 – «sørge for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris og bedre sikkerheten på veiene».
Samtidig har også transport en negativ påvirkning gjennom for eksempel klimagassutslipp, forurensning, støy, ulykker og inngrep i naturen. Bærekraftige løsninger for transport og mobilitet må derfor både forsterke de positive bidragene til å nå bærekraftsmålene og redusere det negative fotavtrykket.
Bærekraftmålene og agendaen for å nå målene gir ikke noen klart definerte mål for hva som er bærekraftig mobilitet, men peker likevel i en tydelig retning og angir forutsetningene for bærekraftig mobilitet, definert i Global Mobility Report som universell tilgang til sikker, effektiv og «grønn» transport, som illustrert nedenfor.
I Norge er bærekraftmålene og bærekraftig utvikling for transportsektoren blant annet omtalt i Nasjonal Transportplan 2022-2033. Planen skal «bidra til et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem». I tillegg til reduksjon i klimagassutslipp, trekker Regjeringen særlig fram bærekraftmålene knyttet til trafikksikkerhet, planlegging, ressurs- og arealbruk, tilgjengelighet og universell utforming:
- Halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker (3.6)
- Tilgang til trygge, tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, bedre sikkerheten på veiene, særlig ved å legge til rette for kollektivtransport og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne og eldre (11.2)
- Styrke inkluderende og bærekraftig urbanisering og muligheten for en deltakende, integrert og bærekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land (11.3)
- Tilgang til trygge, inkluderende og tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner og barn, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne (11.7)
I EU er mobilitet og transport er viktig del av «Green Deal», som er EU sin strategi for å nå FNs bærekraftsmål og å legge om til en bærekraftig økonomi. Som en del av dette arbeidet har EU nylig lagt fram en strategi for overgangen til en «bærekraftig, smart og robust (resilient)» mobilitet, der overgangen til lav- og nullutslippsløsninger skal støttes av smarte digitale løsninger, intelligente transportløsninger, innovasjon, data og kunstig intelligens.
Et sentralt virkemiddel i Green Deal er «taksonomien», der EU oppretter klare definisjoner og tekniske kriterier for hva som er miljømessig bærekraftig eller ikke. Dette skal virke sammen med en rekke tiltak og insentiver for å dirigere både EU-midler og privat kapital til aktiviteter som er definert som bærekraftige i henhold til taksonomien.
Arbeidet med å utvikle kriterier er pågående, men per i dag er det utarbeidet tekniske kriterier for økonomiske sektorer som enten har store klimagassutslipp eller som har vesentlige bidrag til å redusere utslippene. Det omfatter blant annet transportsektoren, som står for en fjerdedel av klimagassutslippene i EU.
Prinsippene for taksonomien er de samme uavhengig av bransje. Det er etablert seks miljømål:
- begrensning av klimaendringer
- klimatilpasning
- bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- omstilling til en sirkulær økonomi
- forebygging og bekjempelse av forurensning
- beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
For at en økonomisk aktivitet skal regnes som bærekraftig, må den bidra vesentlig til minst ett av disse målene, og ikke være til vesentlig skade for noen av de andre. Hva som er vesentlig bidrag eller vesentlig skade er definert i de tekniske kriteriene, med for eksempel terskelverdier for klimagassutslipp eller andel resirkulerte/resirkulerbare råvarer. I tillegg må det oppfylles minstekrav til sosiale forhold (per i dag består dette av kravene i OECD Guidelines on Multinational Enterprises og UN Guiding Principles on Business and Human Rights).
Det er fortsatt ikke klart når og hvordan dette vil iverksettes i Norge, men det er forventet at taksonomien og regelverket rundt den vil være relevant for EØS, og dermed bli en del av EØS-avtalen. Uansett vil taksonomien trolig få store ringvirkninger også utover EU og EØS, i form av at det for første gang blir utarbeidet et tydelig rammeverk med klart definerte kriterier for hva som kan regnes som bærekraftig.
Proactima vil bidra til et bærekraftig samfunn ved å hjelpe kundene våre med å forstå og håndtere trusler og muligheter knyttet til bærekraft og ESG. Bærekraft må være et integrert aspekt i fremtidens mobilitet. SIITS-prosjektets fokus på bærekraftmål 9 og 11 gir oss en verdifull mulighet til å påvirke i retning av et bærekraftig mobilitetssystem.