-Hilde Waaler, Publisert 27 September 2022
Internasjonale regelverk for fremtidens transportsystemer
For at fremtidens transportsystemer skal bli sikre, effektive og grønne må vi forstå og håndtere sårbarheter og risiko, både når vi bygger og når vi drifter systemene. Kunnskap om, og håndtering av risiko – både juridisk og i praksis – er viktig i de enkelte nye teknologiene – men ikke minst i de store transportsystemene som helhet.
Det foregår en rivende teknologisk utvikling innen intelligente transportsystemer. Utviklingen av relevant og fleksibelt regelverk som rammebetingelser for praktisk bruk av teknologien, tar derimot ofte lengre tid. I tillegg adresserer gjerne regelverket gårsdagens teknologi og ikke teknologi som er under utvikling og i ferd med å bli implementert.
Det arbeides imidlertid aktivt både i EU og internasjonalt med å tilpasse eksisterende og utvikle nytt regelverk for å tilrettelegge for utvikling og implementering av intelligente transportsystemer på en sikker og trygg måte.
I en serie artikler på siits.com tar vi for oss noen sentrale initiativ til tilpasning og nytt regelverk. I denne artikkelen fokuserer vi på:
Endringer i Direktivet for Intelligente Transportløsninger
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/40/EU om rammene for innføring av intelligente transportsystemer på veitransportområdet og for grenseflater til andre transportformer er under endring.
Reviderte retningslinjer for det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) blir innført.
- Ryggraden i kjernenettverket er representert av ni kjernenettverkskorridorer, som ble identifisert for å effektivisere og lette den koordinerte utviklingen av kjernenettverket, forteller Arve Føyen, advokat med spesialfelt innen digital teknologiutvikling.
- To horisontale prioriteringer, European Rail Traffic Management System (ERTMS) og Motorways of the Sea kompletterer disse retningslinjene. Og tilsyn med korridorene og de to horisontale prioriteringene ligger hos europeiske koordinatorer, utpekt av EU-kommisjonen, tilføyer han.
Endringsforslag til direktiv ble lagt fram av Kommisjonen i desember 2021. Og direktivforslaget er for tiden under behandling i EUs organer.
TEN-T er et EU-dekkende nettverk av jernbane, indre vannveier, nære sjøfartsruter og veier som forbinder 424 større byer med havner, flyplasser og jernbane-terminaler i Europa. Målet med forslaget er å etablere manglende forbindelser og modernisere hele nettverket. Det skal:
- Legge til rette for at hoved forbindelsene i TEN-T- nettverket tillater tog å kjøre i 160 km/t eller raskere innen 2040 og dermed skape konkurransedyktige høyhastighets jernbaneforbindelser i hele unionen.
- Kanaler og elver skal sikre gode navigasjonsforhold, uhindret for eksempel av vannstand, i et minimum antall dager i året.
- Legge til rette for flere omlastingsterminaler, forbedret håndteringskapasitet ved godsterminaler, reduserte ventetider ved jernbanegrenseoverganger, lengre tog for å skifte mer gods til renere transportformer, og muligheten for at lastebiler kan transporteres med tog over hele nettverket.
- For å sikre at infrastrukturplanlegging oppfyller reelle operasjonelle behov, opprettes det også ni "europeiske transportkorridorer" som integrerer jernbane, vei og vannveier.
- Innføre en ny mellomtidsfrist 2040 for å fremme ferdigstillelsen av store deler av nettet foran 2050-fristen som gjelder for det bredere, og mer omfattende nettverket.
- Alle 424 større byer (inkluderer Oslo og Narvik i Norge) langs TEN-T-nettverket skal utvikler planer for bærekraftig urban mobilitet for å fremme nullutslippsmobilitet og for å øke og forbedre offentlig transport og infrastruktur for gange og sykling.
- Kommisjonen forslag til endringsdirektiv er for tiden under behandling i forhandlinger mellom EUs ministerråd og Europaparlamentet, og vil deretter behandles i EØS-organene for etterfølgende implementering i Norsk lovgivning, sier Føyen.
Behov for ytterligere endringer i ITS-direktivet
-Evaluering av ITS-direktivet konkluderte med at det også er et klart behov for ytterligere tiltak for interoperabilitet, samarbeid og datadeling for å muliggjøre sømløse, kontinuerlige ITS-tjenester over hele EU. Kommisjonen arbeider derfor med revisjon av direktivet for å forbedre funksjonen til veitransportsystemet, inkludert grensesnitt med andre transportformer, og på den måten redusere de negative eksterne effektene av veitransport, avslutter Føyen.
Dette er en i serie av artikler på siits.no hvor vi tar for oss noen sentrale satsinger for tilpasning og nytt regelverk for fremtidens transportsystemer. Les de andre artiklene her:
Sårbarhet og sikkerhet ved softwareoppdateringer i tilkoblede kjøretøy